Denne teknikken er en effektiv og eksakt måte å dreie en ønsket form på. Dette gir oss muligheten å lage eksakte reproduksjoner og designe ny former med høy presisjon. Formene lages her på huset.
Viktigst av alt: det gir oss muligheten til å holde høy kvalitet på dekorarbeidet.

Frihåndsdreiing gir oss muligheten å dreie det hvor inndreiing setter begrensninger. For en faglært pottemaker er en god dag en dag hvor en har klart å dreie så mange av dagens produkt som mulig og så likt prototypen som mulig. Dette er et gammelt ærverdig yrke som dessverre holder på å dø ut.

Undersiden av leiregjenstanden beskjæres med en slynge til ønsket form. Finpussen gjøres med en fin svamp. Gjenstandene har nå tørket såpass at de kan håndteres uten å ødelegges. Vi sier at gjenstanden er “lærhard”. Her ser vi avdreiing av Mormors Bakebolle. Avdreiingssponet kan brukes om igjen.

Hankemner trykkes ut av en hankpresse før den deles opp i passe lengder for så å bli festet på krus eller mugge. Noen ganger “melkes” hanken i det en fester en klump på emnet og så formes hanken ut i fra den. Bildet viser en skillingsskål som både har en hank og et øre. Ordet skillingsskål kommer av at man har fått nyss om at det er noe som heter “hygiene”. For å vise en tilfeldig gjest at her i gården kunne man få servert maten i sin egen skål, så skulle disse skillingsskålene henges på veggen. Litt som et statussymbol. Øre og hank lages her ved at leire trykkes ned i en gipsprofil for deretter å formes og rettes til før det festes til skålen. Øret ble tradisjonelt preget med pottemakerens bumerke.

Grunnbegitning er hvit pipeleire som påføres leirgodset slik at gjenstandene får en lys bunnfarge. Noen gjenstander påføres også farget begitning. For å lage farget begitning blandes det inn fargestoffer (stains) eller på et mer tradisjonelt vis metalloksider. Kobberoksid fra Røros var et naturlig valg for pottemakerne ved Trondheimsfjorden. Bildet viser Rørosskåla som er dyppet i grønn begitning. Grønnfargen framtrer ikke før under brenning.

Det som er mest særegent med den norske pottemakertradisjonen er først og fremst dekoren. Gjenstandene kan ha alt fra en meget sparsom og enkel dekor, til overdådig, nærmest barokk sammensetting av ulike dekorelementer.

Vi finner de samme designelementene om og om igjen uansett hvilken pottemaker som er utøver: konsentriske ringer i ulike bredder og farger, bølgelinjer, små prikker og border av stiliserte planteornamenter.

Trønderkeramikken stammer fra eldgamle pottemakertradisjoner fra Mellom-Europa, det er derfor du kan se mønster med ranker av blad og blomster som gir sydlandske assosiasjoner. Vi bruker i dag de samme materialene, dekorelementene og fargene som kjennetegner tradisjonen.

Hver pottemaker hadde sin egen måte å kombinere de ulike elementene, og fordi hver gjenstand ble dekorert for hånd, finner en både variasjon fra håndtverker til håndtverker, såvel som fra gjenstand til gjenstand.
Museumskolleksjonen og produktene i eget design er en direkte videreføring av den gamle pottemakertradisjonen.

Når dekoren er påført tørkes produktene. Skillingsskåler, kopper og krus råbrennes for å tåle dyppglasering. De andre produktene sprøyteglaseres, stables i ovnen og brennes. Det er veldig viktig at produktene er helt tørre når de brennes. Hvis ikke kan det skje en dampeksplosjon som kan ødelegge alle produktene i ovnen.

Ovnen har et volum på ca. 1000 liter. I og med at ovnen er såpass stor vil det være forskjell på temperaturen ulike steder i ovnen. Bare noen graders forskjell gir variasjon i leiras farge. Dette er en av de tingene som lager liv i produktene.

Etter brenning tas produktene ut av ovnen og det er først nå vi får se det endelige resultatet av produksjonen. De håndlaga keramikkproduktene sorteres i 1. sortering og 2. sortering.Hvis man er uheldig under brenning kan resultatet bli dårligere enn 1. og 2. sortering. Da vrakes produktene.