Museumskolleksjon
Det rike kildematerialet som finnes i norske museumssamlinger er utgangspunkt for vår museumskolleksjon. Den består av hånddekorerte reproduksjoner av originale gjenstander fra 17- og 1800-tallet. Hver gjenstand er framstilt av leire og dekorert etter gamle håndverkprinsipper. De er sertifisert av museene.
De fleste originalgjenstandene i denne serien var i daglig bruk i norske hjem på 1800-tallet, og hver gjenstand har en historisk og praktisk bakgrunn. Originalene for vår museumskolleksjon tilhører enten Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samlinger eller Altamuseet. Noen er også i privat eie. Når du velger våre produkter velger du en vakker del av vår kulturarv. Du får vakre samleobjekter med basis i den arven vi har fått fra tidligere tiders pottemakere.
I museumskolleksjonen forøvrig finner du en rekke enkeltgjenstander som var vanlig i husholdet på 17- og 1800-tallet.
Smørskål med “kråkefot”
Skål laget av en trøndersk pottemaker på 1800-tallet. Her ser vi et eksempel på “kråkefot”-mønster som finnes i mange variasjoner i den trønderske dekoren. I smørøyet på fiskefatet ser vi en annen pottemakers tolkning av planten Kråkefot. Noen kilder hevder at denne vesle skåla egentlig var laget som en del av et dokkestell. Leire var et rimelig materiale og ofte brukt til å lage leker av på denne tiden. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Kopp og skål med prikk
Originalen er sannsynligvis laget av pottemaker Erik Lund i Trondheim rundt 1870, fra den tida man fortsatt drakk kaffen fra skåla. Det finnes få eksempler av kopper med hank i trøndersk tradisjon fra denne tidsperioden. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Blant våre egendesignede produkter finner du også asjett med prikk. Den er laget slik at du kan få et komplett sett å dekke bordet med.
“Rørosskål”, liten skål med hank
Slike skåler er det funnet rester av i gårdene og husene i gata (sentrum) på Røros. Derav navnet “Rørosskåla”. Skåla var sansynligvis et vanlig husgeråd på denne tida, og trolig brukt som drikkeskåler. Kanskje ble den også brukt i arbeidsbrakkene av gruvearbeiderne ved kopperverket? Proporsjonene, den smekre formen og en ren dekor gjør denne lille skåla nesten moderne i uttrykket. Originalene finner du på Rørosmuseet.
Asjett/sildetallerken
Rutemønster, eller gitterverk, finner vi i mange variasjoner, men den mest brukte er den vi ser på denne tallerkenen. De grønne og hvite linjene er påført med en kuhorn fylt med begitning. Hornet er utstyrt med en gåsefjærspiss i likhet med gamle skriveredskaper. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Rørosfat
Fatet, med den samme gitterverkdekoren som sildetallerkenen, er laget i Trondheim på slutten av 17- eller begynnelsen av 1800-tallet. Røros Kobberverk og Rørossamfunnet hadde nære handelsforbindelser med Trondheim, og trønderkeramikk var et helt vanlig innslag på Rørosmartnan, helt siden 1854. Originalen til dette fatet finner du på Rørosmuseet.
Skillingsskåler
Skillingsskålene dukket opp på 1800-tallet, da det ble vanlig å bruke hvert sitt fat i stedet for et felles matfat. Ordet skillingsskål kommer fra at man “skilte ut” maten i porsjoner. Skillingsskålene hang gjerne på veggen og var et slags statussymbol. Gjester som kom på besøk skulle få se at her fikk de spise av sin egen skål. Spesielt for skillingsskåler er at de er utstyrt med ører, eller øre og hand som de også ble kalt. Vanligvis ble ørene presset i form med pottemakerens eget mønster, og fungerte som pottemakerens kjennetegn (logo). Ørene var både dekorative og funksjonelle. Det åpne øret (handa) var for å henge opp skålene. Det såkalte spoløret var til å sette en finger under, slik at en kunne løfte skåla på høykant for å få med all maten. I dag kan du servere både supperetter og desserter i disse skålene – eller rett og slett julegrøten.
Du finner tre små skillingsskåler i museumskolleksjonen. Hver skillingsskål i denne serien har sin egen form, eget mønster på ørene, og særegen dekor avhengig av den opprinnelige håndverkeren. Noen dekorhåndverkere hadde en naturlig, rustikk linjeføring, andre en mer ledig sirlig utførelse. De tre originalene eies av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.