Museumskopier

Museumskolleksjon

Det rike kildematerialet som finnes i norske museumssamlinger er utgangspunkt for vår museumskolleksjon. Den består av hånddekorerte reproduksjoner av originale gjenstander fra 17- og 1800-tallet. Hver gjenstand er framstilt av leire og dekorert etter gamle håndverkprinsipper. De er sertifisert av museene.

De fleste originalgjenstandene i denne serien var i daglig bruk i norske hjem på 1800-tallet, og hver gjenstand har en historisk og praktisk bakgrunn. Originalene for vår museumskolleksjon tilhører enten Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samlinger eller Altamuseet. Noen er også i privat eie. Når du velger våre produkter velger du en vakker del av vår kulturarv. Du får vakre samleobjekter med basis i den arven vi har fått fra tidligere tiders pottemakere.

I museumskolleksjonen forøvrig finner du en rekke enkeltgjenstander som var vanlig i husholdet på 17- og 1800-tallet.

Smørskål med “kråkefot”

Skål laget av en trøndersk pottemaker på 1800-tallet. Her ser vi et eksempel på “kråkefot”-mønster som finnes i mange variasjoner i den trønderske dekoren. I smørøyet på fiskefatet ser vi en annen pottemakers tolkning av planten Kråkefot. Noen kilder hevder at denne vesle skåla egentlig var laget som en del av et dokkestell. Leire var et rimelig materiale og ofte brukt til å lage leker av på denne tiden. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Kopp og skål med prikk

Originalen er sannsynligvis laget av pottemaker Erik Lund i Trondheim rundt 1870, fra den tida man fortsatt drakk kaffen fra skåla. Det finnes få eksempler av kopper med hank i trøndersk tradisjon fra denne tidsperioden. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Blant våre egendesignede produkter finner du også asjett med prikk. Den er laget slik at du kan få et komplett sett å dekke bordet med.

“Rørosskål”, liten skål med hank

Slike skåler er det funnet rester av i gårdene og husene i gata (sentrum) på Røros. Derav navnet “Rørosskåla”. Skåla var sansynligvis et vanlig husgeråd på denne tida, og trolig brukt som drikkeskåler. Kanskje ble den også brukt i arbeidsbrakkene av gruvearbeiderne ved kopperverket? Proporsjonene, den smekre formen og en ren dekor gjør denne lille skåla nesten moderne i uttrykket. Originalene finner du på Rørosmuseet.

Asjett/sildetallerken

Rutemønster, eller gitterverk, finner vi i mange variasjoner, men den mest brukte er den vi ser på denne tallerkenen. De grønne og hvite linjene er påført med en kuhorn fylt med begitning. Hornet er utstyrt med en gåsefjærspiss i likhet med gamle skriveredskaper. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Rørosfat

Fatet, med den samme gitterverkdekoren som sildetallerkenen, er laget i Trondheim på slutten av 17- eller begynnelsen av 1800-tallet. Røros Kobberverk og Rørossamfunnet hadde nære handelsforbindelser med Trondheim, og trønderkeramikk var et helt vanlig innslag på Rørosmartnan, helt siden 1854. Originalen til dette fatet finner du på Rørosmuseet.

Skillingsskåler

Skillingsskålene dukket opp på 1800-tallet, da det ble vanlig å bruke hvert sitt fat i stedet for et felles matfat. Ordet skillingsskål kommer fra at man “skilte ut” maten i porsjoner. Skillingsskålene hang gjerne på veggen og var et slags statussymbol. Gjester som kom på besøk skulle få se at her fikk de spise av sin egen skål. Spesielt for skillingsskåler er at de er utstyrt med ører, eller øre og hand som de også ble kalt. Vanligvis ble ørene presset i form med pottemakerens eget mønster, og fungerte som pottemakerens kjennetegn (logo). Ørene var både dekorative og funksjonelle. Det åpne øret (handa) var for å henge opp skålene. Det såkalte spoløret var til å sette en finger under, slik at en kunne løfte skåla på høykant for å få med all maten. I dag kan du servere både supperetter og desserter i disse skålene – eller rett og slett julegrøten.

Du finner tre små skillingsskåler i museumskolleksjonen. Hver skillingsskål i denne serien har sin egen form, eget mønster på ørene, og særegen dekor avhengig av den opprinnelige håndverkeren. Noen dekorhåndverkere hadde en naturlig, rustikk linjeføring, andre en mer ledig sirlig utførelse. De tre originalene eies av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Liten skillingsskål

De brune prikkene på denne vesle skillingskåla fikk størrelse og form fra dekoratørens finger avtrykk. I tillegg er det brukt hammerkrokdekor. Vi tror at originalen stammer fra midten av 1800-tallet, på grunn av dekoren som var vanlig på denne tida. Se produktet i nettbutikken.

Skillingsskål fra 1852 og skillingsskål fra 1863

Typisk for trønderkeramikken er kombinasjonen av geometriske motiver med stiliserte planteformer, slik vi ser på begge disse skillingsskålene, som er fra midten av 1800-tallet.

Det er også funnet større skillingsskåler. Vi vet ikke nøyaktig hvordan disse er brukt, men vi tror at de kan ha blitt brukt til å porsjonere ut mat ved langbordene på storgårdene, for eksempel til potet og grønnsaker. I dag kan du bruke dem på samme måte, eller du kan servere frukt, salat, potet og mye mer. Vi har to slike skillingsskåler i museumskolleksjonen:

“Altaskål”, skillingsskål fra 1864

Altaskåla ble funnet i et hollandsk skipsvrak i Kåfjord i 1989. Den kan ha vært handelsvare som hollenderne tok med seg fra Trøndelag på sin ferd opp til Finnmark. Det er i nyere tid funnet mye trønderkeramikk på fjordbunnen i Kåfjord. Originalen tilhører Altamuseet.

Skillingsskål med druemotiv

Originalen stammer fra 1800-tallet, og er sannsynligvis laget av pottemaker Jacob Lund. De samme drue- og bladformene finner vi på et stemplet karmfat fra hans verksted i Prinsensgt. 8 Trondheim, rundt 1840. Originalen tilhører en privat samling på Røros.

Fiskefat

Fiskefatet finner vi igjen i all keramikk fra 17- og 1800-tallet. I Trøndelag sies det at fatet ble brukt som lutfiskfat, og helst bare i jula. Fisken ble lagt rundt på fatet, og smelta smør ble helt i “smørøyet” i midten. I Telemark er det også funnet mange ulike typer fiskefat, og i Danmark brukte de fatet til servering av sild med fett eller saus. Her i Norge har det ofte blitt kalt “lutfiskfat”.
I dag er det fortsatt veldig vanlig å bruke fatet til lutefisken. Men det kan brukes til så mye mer – vafler og syltetøy, salat med dressing, spekemat med rømme, nachos med salsa, eller potetgull eller grønnsaker med dipp. Vi utfordrer deg til å bruke fantasien!

I museumskolleksjonen har vi en kopi etter et originalt fiskefat på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Fiskefat fra 1848

Dette er et frodig dekorert fiskefat fra 1848 med fast skål for fett i midten. Det er et sjeldent og praktfullt eksempel i bruk av akantusmønster som en del av bladborden i dekoren. Kanten er dekorert med en enkel bølgelinje som er ripet gjennom begitningen mens fatet roterer på dreiskiven. Små prikker i hver bølge var nesten et varemerke på trønderfat i 1800-arene. I “smørøyet” ser vi et motiv som gjerne kalles “kråkefot”. Høydekorerte gjenstander som dette var ofte brukt bare i spesielle anledninger, for eksempel til bryllup eller til jul.

Karmfat

Karmfat var et felles matfat – grøtbolle – for familien, og vanlig på 1800-tallet. Navnet karmfat kommer av den særpregede kanten, eller karmen, rundt fatet. Karmen var til for å skrape skjea.Karmfatene egner seg godt som store serveringsskåler eller salatboller. Du finner flere karmfat i vår museumskolleksjon i dag.

Karmfat fra 1851

Originalen til dette stammer fra 1851. Sammensetningen av konsentriske ringer i ulik bredde, farge og dekor på dette karmfatet er typisk for keramikken produsert i Norge på denne tida. Originalen tilhører Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Karmfat med druemotiv

Originalen til dette stammer fra midten av 1800-tallet.
Det er trolig laget av pottemaker Jacob Lund i Trondheim, ca 1840. Lunds produksjon kjennetegnes av spenstige drueklaser og en lang rekke riddermotiver. Typisk var også hans bruk av tre til fire brede fargeringer like under karmkanten. Originalen tilhører en privat samling på Røros.

Karmfat med fingerdekor

Originalen til dette stammer fra 1880-tallet. Fatet ble sist brukt på Berntsvollen, “gammelgården” i Gråbergsetran. Det ble gitt i bryllupsgave til Gertrud Marie (f. Bukkvoll) og Nils Kommandantvoll, i 1882. Fatet kan ha fulgt gården før dette også. Dekorelementer basert på fingeravtrykk finner vi på noen av de aller eldste gjenstander. Prikkene var ofte kombinert med enkel horndekor som i dette eksemplet, noe som gir slike hverdagsgjenstander et nesten naivistisk preg. I dag kan dekoren framstå som både tidløs og moderne. Originalen er i privat eie på Røros.